Den første store utfordringen

Nøyaktig klokken 0915 var Kristine og jeg på Rundskue. Et kvarter senere var vi på Fjellstua. Med andre ord var vi tidelig ute av huset i dag. Vi har ellers hatt planer hele dagen, så skulle det bli tur måtte den første dubben hennes benyttes. Det var slettes ikke dumt, så når jeg begynner å jobbe gradert i mai håper jeg at jeg blir flink å komme men ut på tur på dagtid. Så kan man gjøre andre ting på kvelden! Det ble ingen fjellfie av meg i dag :)

Kristine i vogna, i dyp søvn. Hun fikk aldeles ikke med seg at mammaen pustet å peste mens hun ble trillet oppover!

Blir aldri lei av denne utsikten! 

I dag har jeg vært utsatt for den største utfordringen denne uken. Vi var i kakeselskap. Med et ekte, sunnmørsk kakebord; bløtkake, ostekake, brownies, is, oreois og - heldigvis for min del - jordbær. Jeg tenkte lenge at et stykke brownie, eller et stykke ostekake neppe kunne gjøre noen skade. Utrolig nok klarte jeg å holde meg til jordbær og gleden over at jeg klarte å la være varer mye lengre enn den lille stunden det tar å spise et kakestykke. Det høres kanskje ikke ut som en voldsom prestasjon, men sukker og søte ting er det beste jeg vet. Tett fulgt opp av potetgull. Jeg har stort sett alltid en god unnskyldning for å spise kake, og et kakeselskap er jo en selvskreven anledning. Derfor er det klapp på skulderen for meg!

Nå er jeg klar for en ny uke. Denne første uken har vært flott. Jeg merker allerede at jeg har mer energi. Jeg merker også at jeg blir litt 'desperat' hvis jeg ikke får trent, så det lover godt for neste uke, når det ikke lengre er meldt strålende sol. I morgen er det 'veiedag.' Nå skal det sies at jeg har jukset - hver dag - så jeg vet at det ikke blir nedtur, men det skal bli fint å få vite nøyaktig hvor stort resultat jeg har oppnådd på en uke!