Rollonhytta...

...springer ikke fra meg når ei kjekk venninne kommer hjem fra Oslo og vil drikke vin!

Morgentur

I dag skal jeg ikke på jobb før klokken 1430 så da var anledningen fin til å ta en ny morgentur på Aksla! I dag ble mannen med, og selvfølgelig Kristine som sov i vogna. Også i dag ble turen fra Fagerlia til Fjellstua via Rundskue. Spesielt den siste lange bakken opp til Rundskue er grusomt tung med vogn selv om jeg tror det var litt lettere i dag enn sist jeg gikk der?!? 

Det å trene så tidlig på morgenen har jeg nok aldri gjort før. Jeg håper jeg klarer å være flinkere til å utnytte tidlige morgentimer fremover. Ingen av våre barn er b mennesker så opp tidlig må vi uansett. Det er en god følelse at man kan nyte resten av dagen som 'ferdigtrent.'

Dagens fjellfie fra fjellstua. 

Veiedag

I dag var dagen da jeg liksom skulle gå på vekta for første gang siden forrige mandag. Dessverre må jeg innrømme at jeg har vært på vekta morgen og kveld hver dag. Helt typisk meg! Men, det var uansett et trivelig syn i dagtidlig. 2,4 kg ned på en uke! Det beste resultatet jeg kommer til å få. Helt usannsynlig mye og ja, jeg vet at det meste er vann, men likevel er det alltid godt med en kickstart. Det gir så mye god motivasjon til å fortsette. Det at flere har kommentert at de kan se at de 2,4 kiloene er borte er jo selvfølgelig enda kjekkere!

Forøvrig er det turfri i dag igjen. Jeg har vært på møte på barnehagen midt i beste turtiden så jeg kommer heller sterkere tilbake i morgen. 

Den første store utfordringen

Nøyaktig klokken 0915 var Kristine og jeg på Rundskue. Et kvarter senere var vi på Fjellstua. Med andre ord var vi tidelig ute av huset i dag. Vi har ellers hatt planer hele dagen, så skulle det bli tur måtte den første dubben hennes benyttes. Det var slettes ikke dumt, så når jeg begynner å jobbe gradert i mai håper jeg at jeg blir flink å komme men ut på tur på dagtid. Så kan man gjøre andre ting på kvelden! Det ble ingen fjellfie av meg i dag :)

Kristine i vogna, i dyp søvn. Hun fikk aldeles ikke med seg at mammaen pustet å peste mens hun ble trillet oppover!

Blir aldri lei av denne utsikten! 

I dag har jeg vært utsatt for den største utfordringen denne uken. Vi var i kakeselskap. Med et ekte, sunnmørsk kakebord; bløtkake, ostekake, brownies, is, oreois og - heldigvis for min del - jordbær. Jeg tenkte lenge at et stykke brownie, eller et stykke ostekake neppe kunne gjøre noen skade. Utrolig nok klarte jeg å holde meg til jordbær og gleden over at jeg klarte å la være varer mye lengre enn den lille stunden det tar å spise et kakestykke. Det høres kanskje ikke ut som en voldsom prestasjon, men sukker og søte ting er det beste jeg vet. Tett fulgt opp av potetgull. Jeg har stort sett alltid en god unnskyldning for å spise kake, og et kakeselskap er jo en selvskreven anledning. Derfor er det klapp på skulderen for meg!

Nå er jeg klar for en ny uke. Denne første uken har vært flott. Jeg merker allerede at jeg har mer energi. Jeg merker også at jeg blir litt 'desperat' hvis jeg ikke får trent, så det lover godt for neste uke, når det ikke lengre er meldt strålende sol. I morgen er det 'veiedag.' Nå skal det sies at jeg har jukset - hver dag - så jeg vet at det ikke blir nedtur, men det skal bli fint å få vite nøyaktig hvor stort resultat jeg har oppnådd på en uke!

Lørdagsfri

I dag har jeg tatt fri. Det er nydelig vær å det hadde nok vært fantastisk med en tur på fjellet i dag, men det orker jeg rett og slett ikke. I dag er det lørdagskos som gjelder. Mannen min har nettopp grillet til oss og nå sitter jeg plantet i sofaen til senga kaller. Slettes ingen uvanlig lørdag for meg, bortsettfra at det helt vanlige er at det står ei skål med potetgull og sjokolade på bordet. Når jeg kjenner etter er det helt greit at det ikke finnes noe slikt i hus i dag!

Da ble dette bare et lite hei og hå innlegg i dag, uten noen fjellfie! I morgen må jeg sterkere tilbake, så vi sees da.

Fredagskos

Det var godt med fredag. Ukene går i et forrykende tempo, og siden det var fri på mandag har naturlig nok denne uken går ekstra fort. Planen min i dag var å lande i sofaen klokken 19.00. Presis. Straks minstemann hadde kommet seg i seng kjente jeg likevel at jeg både var rastlaus og hadde behov for å 'klarne hodet' og betstemte meg likevel for å komme meg ut på tur. I dag ble Langevannet målet. For de som ikke vet det, så kjører man nesten så langt inn som en kan på Vasstranda og følger Fjellveien opp på Emblemsfjellet. Langevannet er et oppdemnet vann. Veldig vakkert der. Jeg gikk ofte denne turen før og kan huske at jeg tok tiden den gang, men husker ikke helt hvilke tid jeg brukte å havne på. I dag ble det 40 minutt. 

Fjellveien starter med ganske bratt stigning. Egentlig er det en pangstart og en får ikke 'varmet opp' så jeg ble fort sur i leggene. Heldigvis roer det seg litt etterhvert. Hadde også i dag litt lyst til å gi meg, men klarte å leite frem motivasjon å da jeg kom frem var det helt fantastisk.

Har en del barndomsminner herfra. Har blandt annet vært her på telttur sammen med pappa og lillesøster da jeg var lita jente. Den gang hatet jeg turen opp, men syntes nok som i dag, at det var deilig å komme frem.

Fikk med meg solnedgangen på vei ned igjen. Håper av hele mitt hjerte at dette nydelige været holder seg lenge fremover. Det gir så mye ekstra motivasjon.

Dagens selfie. Eller fjellfie som en tidligere kollega sa i går. Det hadde ikke jeg hørt før, men mulig jeg adopterer det ordet? NÅ er sofaen inntatt og en kopp med Pukka Detox venter :)

Tidsklemma

Jeg har absolutt merket forskjell på å skulle endre livsstil med barn i hus. Før var det bare meg. Dermed kunne jeg gå på tur akkurat når det passet meg. Nå blir det etter leggetid og dørstokkmila er dermed litt lengre, samtidig som det også er andre ting som skal gjøres i huset. I går hadde jeg planer om tur på Langevannet etter at barna var lagt, men det endte med at jeg måtte prioritere rydding av hus og handling.  I ettermiddag har jeg vært på møte på barnehagen som ikke var ferdig før klokken 2000. Jeg vurderte å ta Langevannet i dag istedenfor, men prioriterte 5 minutt i bil isteden for 25 minutt, så da ble det Aksla!

Siden klokka var blitt ganske mye da jeg startet å gå fra Fagerlia, kom jeg til at det holdt å gå til Rundskue, så var jeg sikker på at det ikke ble mørkt før jeg kom meg ned igjen! Brukte en halvtime fra Fagerlia til Rundskue! Aner ikke om det er bra eller dårlig men føler absolutt at jeg har fått svettet litt.

Nydelig utsikt fra Rundskue. Også i dag møtte jeg masse folk på veien, kanskje ikke så rart med så nydelig turvær.

Dagens fjellselfie! Passelig smågal, men er egentlig bare svært fornøyd med at jeg er i gang med å komme meg opp av sofaen og ut i naturen. 

Nå har jeg nådd målet med 3 turer denne uka! Det blir nok minst en til. Styrketrening er det verre med og det kommer det nok til å bli verre med fremover også kjenner jeg. Noe så kjedelig. Nå er jeg klar for fredag, også helg, det skal bli deilig.

30:20,20

Det var tiden jeg brukte opp på Sukkertoppen. Det skal sies at jeg fomlet litt med å få mobilen ut av lomma for å lese av tiden, så trekk gjerne fra 10 sekund. Uansett så var jeg i bedre form enn jeg hadde regnet med. Kan huske at jeg brukte ca 30 minutter opp den gang jeg var i form. Med andre ord er det irriterende lite sannsynlig med voldsom progresjon. Faktisk er det like sannsynlig at jeg bruker lengre tid neste gang. Jeg skal ikke lyge å si at jeg ikke ble sliten. Faktisk så hadde jeg litt lyst å snu en periode, men det var mest på grunn av at det var fryktelig kaldt.

                              

Det var fullt med folk på toppen, og som sagt fryktelig kaldt, så da orket jeg ikke skrive meg inn i boken en gang. Det er det ene minuset med Sukkertoppen - alt for mye folkfor ei stakkars frue som prøver å komme i form! 

En ny fjellselfie rakk jeg å ta før jeg begynne på nedoverturen. Lyssky og forblåst, men absolutt meg!

                                  

Turen ned er verre enn turen opp. Slik har jeg alltid hatt det uansett hvor jeg har gått. Livredd for å ramle, å høydeskrekken blir bare verre å verre med årene. Derfor bruker jeg gjerne lengre tid ned enn opp.

Nå er jeg godt fornøyd med dagens innsats. Pukka detox, Cottagecheese og grønnsaker til kvelds, overraskende godt. Forresten; note to self: compeed gnagsårplaster er eneste som duger!

Påskemorgen å resten av dagen

Da var dag en snart fullført. To gnagsår rikere, men fikk til gjengjeld en deilig tur på Aksla. Jeg har alltid vært glad i å gå på Aksla. Det er i umiddelbar nærhet. En kan rusle en tur i behagelig tempo, men ikke minst kan hvertfall jeg fint få opp pulsen.  Den gang i 2009 brukte jeg Aksla mye. Den vanlige ruta var fra Fagerlia - til Fjellstua - ned trappene - Borgernes vei - opp Siemen - ned igjen til Fagerlia. Fikk opp pulsen og fikk ned igjen pulsen mange ganger på den turen. Den største utfordringen var opp Siemen. Det var like tungt uansett hvor god form jeg etterhvert ble. Jeg tok tiden på hvor lang tid jeg brukte opp hver gang jeg gikk alene, det gav meg litt ekstra pågangsmot.

I dag tok jeg med meg Kristine i vogn. Det er kjekt å gå tur med vogn, men jeg følte nok at jeg ville fått en bedre trimtur uten! Det var hvertfall godt å kjenne at jeg, foruten gnagsårene, hadde mer å gi da turen var over.

                                    

På grunn av at jeg hadde vogn gikk jeg selvfølgelig ikke ned trappene og Borgernes vei hjem, så de ble til og fra Fjellstua i dag. Fin tur i fint vær.

                                    

Et svært så dårlig selfie på Fjellstua. Var overhodet ikke alene på Aksla i dag. Kjekt å se at folk er flinke å benytte seg av fineværet.

Jeg har forøvrig ikke møtt må noen utfordringer i dag med tanke på godteri, selv om jeg føler at huset er fullt av påskegodt. Det må nok kastes i morgen!

Nå blir det sen middag. Akkurat det er jo ikke så bra. Grillede rester fra gårsdagens lammelår. Påsken er jo ikke helt over enda. 

Motivasjonen er hvertfall på topp!

Det var et ganske så plutselig innfall dette her. Jeg skal altså lage en blogg. Om livsstil, kosthold og trening. Jeg som ikke trener. Jeg som ikke spiser sunt. Jeg som har vært en jojo hele mitt liv. For ordensskyld; ikke en jojo med så veldig lang tråd altså. Vi snakker om tre kilo opp - tre kilo ned - fire kilo opp - tre kilo ned også videre. En gang gikk jeg ned 12 kilo. Det var i løpet av våren og sommeren i 2009. Det er den given jeg ønsker å finne tilbake til. Når jeg tenker tilbake på 2009, så vet jeg så inderlig godt hva som gjorde at jeg lyktes med mer enn bare tre kilo ned, før de var tilbake på plass like fort. Det var rett å slett en kombinasjon av sunn mat og mosjon. Jeg velger å kalle det mosjon og ikke trening, for jeg var slettes ikke inne på noe treningssenter. Jeg var ute i naturen, i rask gange, og det var fantastisk deilig! I løpet av den sommeren oppnådde jeg faktisk å føle at jeg var i form. En fantastisk følelse.

Hva skjedde så, når høsten 2009 kom? Da dukket sofaen opp. Smågodtet kom på bordet. Sene middager ble vanlig igjen. Vekta steg sakte men sikkert. Høsten 2010 ble jeg gravid og fikk en sønn sommeren 2011. Dessverre kan jeg ikke skryte av at jeg sprang med barnevogn på fjellet, deltok på minibootcamp og spiste fornuftig i løpet av permisjonen, men 10 av de 20 kiloene som kom på i løpet av svangerskapet forsvant frem til jeg igjen ble gravid høsten 2012. Dette svangerskapet endte med 10 kg i pluss som alle forsvant etter at datteren vår ble født sommeren 2013.

Jeg tenker at en endring i livsstil må til. Mitt første mål med tanke på kilo, er 10kg ned. Jeg håper at jeg da er motivert til å øke dette målet med ytterligere 5 kilo, men det er ikke fokus nå.

I 2009 hadde jeg som sagt en giv som jeg ønsker å finne tilbake til. Da var jeg ute å mosjonerte i snitt fem dager i uka. Den gang hadde jeg kun meg selv. Nå har jeg en familie og for å ha mulighet til å kunne gjennomføre, må jeg sette litt andre mål. Jeg tenker at jeg skal:

* gå i ulendt terreng i hurtig tempo minst tre ganger i uka
* kutte ut godteri
* følge kostholdsrådene til Fedon Lindberg
* variere turområde
* utføre styrketrening hjemme minst tre ganger i uka. Jeg tenker da på sit-ups, armhevinger og squats
* kun ha en veiedag i uka

Så får vi se. Kanskje blir målene stående som de er. Kanskje justeres de, men det er et utgangspunkt!

Til sist vil jeg påpeke at denne bloggen er ment å være motivasjon for meg selv. Om noen synes det er spennende å følge meg, vil det gi mer motivasjon, men det ser jeg på som en bonus.

Mandag 2. Påskedag, den 21.04.14 starter livsstilsendringen. Jeg gleder meg!